Musikk i Skolen - gjennom 70 år

Musikk i Skolen jubilerer! I 70 år har vi jobbet praktisk og politisk for å styrke musikk og andre kunstuttrykk i barn og unges skole og oppvekst. Vårt oppdrag har gjennom hele vår historie vært tett knyttet til skolens læreplaner og rammer. Organisasjonens initiativtaker og første formann, Egil Nordsjø, uttalte allerede i 1947 i Norsk skuleblad at ‘Barna skal i størst mulig grad være aktive, undervisninga skal ta utgangspunkt i elevenes erfaringer og opplevelser, og man skal benytte seg av fem aktivitetsformer: Sang, bevegelse, spill på enkle instrumenter, lytting og skaping.’ Med andre ord: ikke så ulikt dagens rammer for musikkfaget.

Noe som også er gjennomgående for organisasjonens rolle og virksomhet er den tette oppfølgingen av politikk og samfunn i endring. Vi kan raskt utvikle og tilby musikkfaglige ressurser i hht gjeldende læreplaner, og har, helt fra starten av, jobbet politisk for styrking av musikk og andre estetiske uttrykk som naturlig del av skoleutviklingen.

Vår historiske tidslinje viser i stor grad tiden før årtusenskiftet gjennom tekster og dokumenter fra tidsskriftet vårt. Bladet var i denne tiden en helt nødvendig og sentral del av organisasjonens virksomhet, med opp til 8 utgivelser i året. Beslutningen om å ikke fortsette med fysisk tidsskrift ble senere tatt av økonomiske hensyn og de nye mulighetene som kom på digitale plattformer. 

De siste 26 årene har vi valgt å presentere med utgangspunkt i sentrale tiltak og prosjekter, og de personene som har bidratt til disse. På denne måten vil vi vise hvem vi har vært og er, og hvilke retningsvalg vi har tatt underveis. MIS sitt oppdrag er ikke avsluttet, og vår historiske tidslinje har derfor ingen slutt. Denne vil videreføres både med mer innhold fra tiden som har gått og med nye tiltak og hendelser som kommer.

1956

Landslaget Musikk i skolen ser dagens lys

Landslaget Musikk i skolen (LMS) ble stiftet 5. februar 1956 med det formål ‘å støtte alle tiltak som tar sikte på å bedre musikkopplæringen innen alle skolearter.’

Landet skulle bygges, og her var musikken et vesentlig byggemateriale. I pakt med etterkrigstidens kulturoptimisme, var det en tilsvarende optimisme innen den nyfødte organisasjonen - den skulle bli en folkebevegelse.

  • Det første styret besto av 10 menn og én kvinne, og representerte alle skoleslag fra barnetrinnet til lærerskolen. Initiativtaker og operasanger Egil Nordsjø, ble valgt til formann, et verv han hadde i 22 år. Han og hans kone, Marta, var helt sentrale for dannelsen av Landslaget og påvirkningen dette også hadde for musikk og kunstfagene i skolen. Organisasjonen hadde innvirkning på utformingen av fagplaner i musikk, og ikke minst etablering og gjennomføring av det kompetansegivende kurset Statens lærerkurs i musikk på Vestby folkehøgskole (grunnfag i musikk). Dette gikk over to sommerferier (9 uker hvert år) med oppgaveløsning og arbeid skoleåret imellom.

    Nordsjø uttalte allerede i 1947 i Norsk skuleblad at ‘Barna skal i størst mulig grad være aktive, undervisninga skal ta utgangspunkt i elevenes erfaringer og opplevelser, og man skal benytte seg av fem aktivitetsformer: Sang, bevegelse, spill på enkle instrumenter, lytting og skaping.’

    Innholdet i dagens musikkfag har kort sagt ikke endret seg mye på nesten 70 år, men det samme kan dessverre ikke sies om fagets anerkjennelse og status.

    Det står ellers å lese i innledningen til første utgivelsen:

    … Tross den korte tid organisasjonen har bestått har den fått en enestående tilslutning fra hele landet. Også myndighetene har vist tiltaket stor interesse, bl. a. ved å yte bidrag til Landslagets drift. Behovet for en sentralorganisasjon har allerede nå vist seg å være stort. Noen skriver og ber om hjelp til å skaffe høvelig sang- og musikklitteratur, grammofonstoff o.l., andre ønsker adresser og kontakter i utlandet for stipendiereise. 

    … I dag står vi imidlertid foran løsningen av en av våre hovedoppgaver, tidsskriftet. Vi trenger et bindeledd mellom alle som er interessert i musikkarbeidet i skolene. Utveksling av pedagogiske ideer og erfaringer, anmeldelse av undervisningsstoff, vokal- og instrumentalmusikk for skolebruk og omtale av tekniske hjelpemidler håper vi skal bidra vesentlig til å lette arbeidet i marken. Vi har valgt å begynne med beskjedent utstyr, og tar foreløpig sikte på 4 nr. i det første året - 2 i høst- og 2 i vårhalvåret. Dette opplegget er allerede sikret økonomisk. Nå står det til våre medlemmer og alle som har interesse for saken å slutte opp om tidsskriftet ved å sende oss artikkelstoff og verve nye medlemmer til Landslaget. (Medlemskap inkluderer jo abonnement på tidsskriftet.) Målet må være en utvidelse av `Musikk i skolen’ allerede fra neste høst, både med hensyn til antall nummer, størrelse og utstyr.

    Kilde: Musikk i Skolen nr. 1 - 1. årgang - 1956

Etterkrigstiden

Å bygge landet med kultur

Sentrale kulturinstitusjoner ble opprettet: 

Riksteateret, Riksgalleriet, Norsk bygdekino, Rikskonsertene, Festspillene i Bergen, Den Norske Opera, Militærmusikken, og de aller første musikkskolene.

  • Allerede i ‘Kulturbrevet’ som kom høsten 1945, undertegnet av blant annet  kjente kulturpersonligheter som Johan Borgen, Henrik Groht, Sigurd Hoel og Olav Midttun, ble det slått fast at for å styrke kulturlivet måtte man få i stand ambulerende riksteater, maleriutstillinger og konserter.

    ‘Å styrke kulturen er å styrke landet', hevdet de. Resultatet ble etter hvert at Riksteateret, Riksgalleriet, Norsk bygdekino, Festspillene i Bergen (1953), Den Norske Opera (1957), Militærmusikken (omorganisert i 1954) og de aller første musikkskolene (Narvik og Odda 1953) ble etablert. 

    LMS ble en viktig organisasjon i planleggingen av Rikskonsertene (etablert i 1967), ikke minst  når det gjaldt utformingen av skolekonsertvirksomheten. Denne ble også den største virksomheten i RK, og Leif Braseth (fra styret i LMS) ble sjef for skolekonsertavdelingen.

    🗗 For 50 år siden | av Egil Nesheim, Arabesk 4:06

50-tallet

Statens lærerkurs i musikk ble starten på Lærerutdanning for musikk

LMS bidro sterkt til at det kompetansegivende kurset Statens lærerkurs i musikk på Vestby folkehøgskole (grunnfag i musikk) ble starten på lærerutdanning for musikk. Kurset gikk over to sommerferier (9 uker hvert år) med arbeid og oppgaveløsning skoleåret imellom.

Tidsskriftene fra 50-tallet gir et verdifullt innblikk i arbeidet organisasjonen gjorde for å styrke musikkundervisningen i norske skoler og for å bidra til debatter om instrumenter og utstyr og nye tiltak for lærerstøtte.

  • Organisasjonen jobbet også for at det gamle sangfaget ble til faget sang- og musikk på papiret allerede i 1959. LMS hadde stor innvirkning på utformingen av fagplaner i musikk og medvirket til den videre utviklingen til Lærerutdanning i musikk.

    Landslaget Musikk i Skolen med sin formann, sitt tidsskrift og sine lokallag fulgte opp initiativene fra Statens lærerkurs. Medlemsbladet ble i flere år idébank for musikkundervisning og -organisering på flere felt.

    🗗 Statens lærerkurs i musikk 1956/57 - Et 50-års-minne av Ketil Vea

    🗗 Musikk i Skolens tidsskrift fra 1957 gir et innblikk i arbeidet for å styrke musikkundervisningen i norske skoler, debatter om instrumenter og utstyr, og nye tiltak for lærerstøtte.

Musikk som mål og middel i skolen (1957)

‘Fra å være blott og bart en puggeskole har skolen litt etter litt gått over til å bli en institusjon for oppseding’. Torris Jonson Storækre påpeker at skolen stadig må ivareta mer av hjemmets oppdragelses- og dannelsesoppdrag, i tillegg til faglig læring. Han fremhever også musikken som unikt verktøy for å styrke arbeidsgleden, -viljen og -evnen i flere fag, ikke bare som eget fag.

🗗 Les mer >

Tilsynslærer i sang - musikk (1957)

Kommunale musikklærerstillinger er i 1957, i hovedsak fullfinansiert av kommunene selv. LMS jobber for å sikre statlig støtte, og som et alternativ til dette, trekkes ordningen med tilsynslærere i sang/musikk frem – en modell som allerede var tatt i bruk i Stavanger og Sandar – for å organisere musikkopplæringen bedre.

🗗 Les mer >

60-tallet

‘Musikk for alle’. Starten på offentlige musikkskoler og skolekonserter.

60-tallet var preget av stor aktivitet og debatt rundt musikkopplæringen i Norge, spesielt med tanke på den kommende niårige ungdomsskolen og behovet for bedre musikkutdanning for lærere og musikere. 

Kåre Opdal og Landslaget bidro til etableringen av de første forsøkene med offentlige musikkskoler i Sandnes 1961 - 1972. I 40 år var Opdal en av de viktigste personene innenfor utviklingen av musikk- og kulturskoler i Norge. Han la grunnlaget for ”Den norske modellen” for dette skoleslaget som har satt spor og vakt oppsikt internasjonalt.

  • 🗗 60-tallet. Utdrag og oppsummering fra organisasjonens tidsskrifter

    I samtale med Alexander Krohg-Plur (generalsekretær i LMS 2000-2009) fremhever Kåre Opdal, initiativtaker og formann i landslaget, Egil Nordsjø og hans kone Marta. Det var dem som skulle ha den største delen av æren for det viktige arbeidet og grunnlaget som ble lagt for organiseringen av norsk musikkliv på den tiden. 

    - ‘Etableringen av ”Landslaget” var en genistrek som skapte helt avgjørende prosesser, og Nordsjø var en høvding. Et enormt engasjement kombinert med samarbeidsevner og et stort kontaktnett, gjorde ham til en nøkkelperson på alle nivåer. Egil Nordsjøs kongstanke var opprustning av musikk- og kunstfagene i skolen, og det fastholdt han som det mest sentrale. Han sa: ”Fundamentet må være solid – ikke glem grunnskolens musikkundervisning. Der når vi alle.” Nordsjø plasserte grunnskolens musikkundervisning som grunnmuren i det han kalte ‘Utdanningspyramiden - utdanningsløpet fra barnehage til universitet og høgskole’.

    🗗 Kåre Opdal - musikkskolenes far | av Alexander Krohg Plur - Arabesk 4:06

    Det ble gjort forsøk med skolekonserter før Rikskonsertene ble dannet, og Rogalandsplanen for musikkundervisning ble også skrevet på denne tiden. Kåre Opdal var første rektor både for Sandnes musikkskole, da den ble kommunal i 1969 som en av landets første, og for Trondheim kommunale musikkskole da den åpnet i 1973 under mottoet ‘Musikk for alle’. Denne stillingen hadde han til han ble pensjonist i 1994.

Får vi spesialklasser i sang (musikk) ved Majorstua skole? (1960)

Egil Nordsjø viser til Majorstuen skoles ønske om å opprette spesialklasser i musikk, og mener disse kan bli viktige for et bedre læringsmiljø for faget, fungere som øvingsklasser for lærerskolene, og inspirere andre skoler i Norge. Han er opptatt av balansen mellom sang og instrumenter og av sangen som en viktig del av musikkundervisningen.

🗗 Les mer >

Karakterer i musikk? (1961)

LMS og styreleder Egil Nordsjø ivrer for en offisiell karakterordning som sidestiller musikk med andre skolefag, og ser dette som noe av det viktigste for å heve fagets utvikling og status. Han gjorde selv noen forsøk med trykte lærebøker, karaktersetting med utgangspunkt i tester/prøver og deltakelse i timene, og kommer her med sine erfaringer.

🗗 Les mer >

Skolen og musikkfaget (1967)

Per Vatn tar opp musikkfagets lave status og hvor tilfeldig og mangelfull mye av musikkundervisningen i skolen er. Hans oppfordring til Landslaget Musikk i Skolen er å få kartlagt tilstanden i skolen og i lærerutdanningen. Det paradoksale er at det som skrives for nesten 60 år siden, er like aktuelt i dag.

🗗 Les mer >

70-tallet

Landslaget Musikk i Skolen - en utviklingsarena. 

LMS fortsatte sitt fokus på musikkfaglig og -pedagogisk utvikling, og i 1971 var 29 lokallag tilsluttet organisasjonen. ‘​​Landslagets aksjon til støtte for musikk som kontinuerlig obligatorisk fag gjennom alle skoleår, får en enestående tilslutning fra alle hold’.  

Tanken om å gi barn og unge et helhetlig kulturelt oppvekstmiljø ble styrket. I tillegg til å forbedre musikkfaget i skole og lærerutdanning, ville man at elevene skulle få møte profesjonell musikk i skolen.

  • Landslaget Musikk i Skolen fungerte gjennom hele perioden som et sentralt organ for å koordinere og styrke det musikkpedagogiske arbeidet i Norge, både innenfor det obligatoriske skolesystemet og de frivillige musikktilbudene.

    Organiseringen av og økonomien til fritidsmusikklivet og utviklingen av norske musikkskoler, ble en viktig del av helhetstanken. Kåre Opdal sammen med LMF og Egil Nordsjø, var helt sentrale for etableringen og utviklingen av musikk- og kulturskoler i Norge. Nordsjø var også helt klar på begrunnelsen for å opprette musikkskoler: Musikkskolens viktigste oppgave skulle være å støtte grunnskolens musikkundervisning.

    De første forsøkene med offentlig musikkskole kom i Sandnes 1961 - 1972. De gjorde også tidlige forsøk med skolekonserter før Rikskonsertene ble dannet, og Rogalandsplanen for musikkundervisning ble også skrevet på denne tiden. Kåre Opdal var første rektor både for Sandnes musikkskole, da den ble kommunal i 1969 som en av landets første, og for Trondheim kommunale musikkskole da den åpnet i 1973 under mottoet ‘Musikk for alle’. Denne stillingen hadde han til han ble pensjonist i 1994.

    Det intensive arbeidet med ulike deler av musikklivet bidro til å legge grunnlaget for fire nye enheter:

    • Rikskonsertene (1967 - 2016) - Kulturtanken 

    • Norsk musikkskoleråd (1973) - Norsk kulturskoleråd

    • Norsk Musikkpedagogisk forening (1973) - CREO 

    • Fellesrådet for sang- og musikkorganisasjoner (1976 - 1983) - Norsk musikkråd

    🗗 Gjennomgang av tidsskrifter fra 70-tallet viser stort fokus på musikkundervisningen i skolen, utviklingen av musikkskoler, og frivillig musikkaktivitet for barn og ungdom.

Helhetlig musikkopplæring (1990)

Norges Musikkorps Forbund satser på helhetlig musikkopplæring, og starter et samarbeidsprosjekt med grunnskolen og musikkskolen. Målet er at elevene skal oppleve en sammenheng mellom det som foregår i korpset, musikkskolen og grunnskolen. Generalsekretæren i forbundet presenterer her ideene med forsøket.

🗗 Les mer >

Styrking av musikken i skolen (1991)

Nå skal musikkfaget styrkes gjennom et nytt prosjekt som Landslaget har tatt initiativ til. I samarbeid med bl.a. skoledirektørens kontor i Agder, Rikskonsertene og Sang- og musikkrådet, skal lærerne få hjelp til å styrke sin kompetanse og motivasjon for musikkundervisning i grunnskolen.

🗗 Les mer >

Hvordan styrke kunstfagene i allmennlærerutdanningen? (1997)

Med utgangspunkt i de estetiske fagenes rolle i L97 og manglende samsvar med NOUs forslag til ny struktur for lærerutdanningen, tok Landslaget Musikk i Skolen initiativ til konferansen ‘Hvordan styrke kunstfagene i allmennlærerutdanningen’. LMS foreslår bl.a. en kunstfaglig linje i almennlærerutdanningen for utdanning av lærere i norsk, musikk, kunst og håndverk og kroppsøving, inklusive dans og drama.

🗗 Les mer >

Signe Kalsnes, styreleder for MiS 1994 – 2009, nå dosent i musikkpedagogikk og musikkformidling ved Norges musikkhøgskole, ledet blant annet arbeidet med læreplan for grunnskolefaget musikk i Kunnskapsløftet 2006 (LK06). Regjeringen besluttet å tilføre det nye læreplanverket en egen del: Skapende læring - Strategi for kunst og kultur i opplæringen 2007–2010. Signe utarbeidet grunnlagsdokumentet for denne, og MiS, sammen med MFO (Musikernes fellesorganisasjon) og FKS (Fellesrådet for kunstfagene i skolen) tok initiativ til konferansen ”Skapende læring” som en årlig plattform med fokus på betydningen av kunst- og kulturfag, kulturskolen som ressurssenter, Den kulturelle skolesekken i kommunen og skolen som kulturarena. 

Signe og MiS, var også initiativtaker til 4-årig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag. Dette arbeidet blir beskrevet i artikkelen: Den som i dag utdanner seg til musikklærer må samtidig skolere seg som fagpolitiker – om profesjonsutøvelse i spennet mellom fag, pedagogikk og politikk i boka Verden inn i musikkutdanningene: Utfordringer, ansvar og muligheter.

De estetiske fags plass på de obligatoriske timefordelingsplanene (1971)

Niårig grunnskole ble vedtatt i 1969. Mønsterplan 71 (M71) var en midlertidig læreplan, og til denne kom det forslag om å sløyfe musikk som obligatorisk fag i 8. og 9. skoleår og i gymnaset. LMS gikk sterkt ut mot dette med underskriftsaksjoner og oppfordringer til flere sentrale institusjoner og organisasjoner om å gå imot forslaget. En del av disse gjengis i Musikk i Skolen nr. 1. 1971.

🗗Les mer >

Er de nye fagplanene for musikk realistiske? (1971)

LMS presenterer en vurdering av det nye læreplanforslaget, og er kritiske til manglende oppfølging av musikkfaget etter forsøksplanen av 1959. Samtidig vises det til gode lokale initiativ i tillegg til kurs ved lærerskoler, musikklinjer ved flere gymnas, og konservatorier som gir pedagogisk tilbud til musikere som vil undervise i skolen. Odd Leren er musikkonsulent for Rogaland fylke og har en hel rekke forslag til videre handling.

🗗Les mer >

Artikkelen følges opp av ‘Landslagets forslag til normalinstruks for tilsynslærere/ped. veileder i musikk’ i samme tidsskrift.

Hvorfor bør vi styrke de estetiske fag i skolen? (1977)

Ingeborg Nandrup Dahl argumenterer for at skolen må slutte å fungere som en sorteringsmaskin for teoretiske ferdigheter og heller ivareta mennesket som helhet. Estetiske fag er avgjørende for sosial utvikling, fysisk og psykisk helse, og for å motvirke et kaldt konkurransemiljø i skolen, og Nandrup Dahl har flere forslag til styrking av fagområdet.

🗗Les mer >

90-tallet

Musikkfaget, læreplaner og lærerutdanning

90-tallet var preget av intensivt arbeid for musikkfaget, lærerutdanning og kurs for lærere. Dette, i  tillegg til seks til åtte utgivelser av tidsskrift per år.

Tidsskriftene, ble et svært viktig forum for musikkfaget i skolen, og dokumenterer hvor stor betydning LMS hadde i debatten om musikkfagets utvikling og for opprettelsen av ulike institusjoner og virksomheter, som Fellesrådet for kunstfagene i skolen og Samarbeidsforum for estetiske fag. Tidsskriftet Arabesk ble også etablert.

  • På slutten av 80- og starten av 90-tallet opplevde organisasjonen nedgang i medlemstall og synkende deltakelse på lærerkurs, noe som også fikk negative følger for aktivitetsnivået. Tidligere tiders tanker om å jobbe for et helhetlig musikkliv, sto ikke like sterkt, og organisasjonen hadde et tydelig behov for fornyelse. 

    Utgivelsene dekker fortsatt et bredt spekter av temaer innen musikkutdanning, musikkpolitikk og praktisk musikkpedagogikk i Norge i 1990.

    🗗 Oppsummering av innhold fra tidsskriftene Musikk i Skolen 1990 (8 utgivelser)

80-tallet

Rask vekst for kommunale musikkskoler og innføring av nye læreplaner for grunnskole og videregående skole. Landslaget som sentralt organ for debatt og utviklingsarbeid.

Implementering av ny læreplan for grunnskolen (M85/87) sto i fokus, og stor oppmerksomhet ble rettet mot hvordan nye læreplaner  skulle implementeres i praksis, spesielt i form av lokalt læreplanarbeid og utforming av årsplaner. Landslaget Musikk i Skolen gjennomførte landsmøte og så på sin rolle i det musikkpedagogiske feltet, og de store utfordringene knyttet til rask vekst og finansiering av kommunale musikkskoler.

🗗 Les mer >

Musikk i grunnskolen - En problembeskrivelse (1986)

Conrad Hagen beskriver i sin artikkel, et musikkfag i krise. I stedet for å være en arena for trivsel og mestring, blir undervisningen tilfeldig, overfladisk og preget av planløshet. Han hevder at musikkfaget er i en ekstra vanskelig situasjon med tanke på status, arbeidsforhold og utviklingsbetingelser, og foreslår ulike tiltak for å imøtegå dette.

🗗 Les mer >

Artikkelforfatteren, Conrad Hagen, er praksisleder og lektor i musikkpedagogikk ved Rogaland Musikkonservatorium og prosjektleder for ‘Musikk 1.-6. klasse’.

Ny mønsterplan - Nytt musikkfag? (1986)

Svein Osnes gir leserne av Musikk i Skolen en gjennomgang av M-85 (midlertidig læreplan) og det som er sentralt for musikkfaget. Han har bakgrunn som lærer og rektor i grunnskole og musikkskole, fra arbeid i Lærerutdanningsrådet, Grunnskolerådet og i Norsk musikkråd, og var spesielt opptatt av skole, lærerutdanning og musikkfagets stilling i skolen.

🗗 Les mer >

Korpsskole i Søgne (1986)

Høsten 1986 etablerte Agder Folkehøgskole i Søgne en korpslinje med 35 elevplasser. De startet med korps/musikk/storband (eventuelt også piano, gitar, bass og trommer) 14 timer per uke, teoretisk og praktisk. Alle fikk også individuell opplæring på hovedinstrument.

🗗 Les mer >

Årtusenskiftet

I en verden full av store utfordringer og nye muligheter, arbeidet Musikk i Skolen (MiS) fortsatt, etter 50 år, etter de samme idealene som de første pionérene. Med arbeidet for grunnskolens musikkundervisning i sentrum skulle MiS igjen bidra til et helhetlig kulturelt oppvekstmiljø og gode betingelser for musikk og annen kultur i kommunene.

2001

Den kulturelle skolesekken, Skolen som kulturarena og Skolens kulturforum

I 2001 lanserte Stoltenberg-regjeringen ideen om Den kulturelle skolesekken, og utlyste midler til utviklingsprosjekt for å gi ‘sekken’ innhold. Målet var at ALLE barn skulle få møte og oppleve profesjonell kunst og kultur i alle sjangere i skoletiden.

  • Innhold og kostnad for skolesekken var uklart. Norsk kulturliv ble derfor oppfordret til å søke tilskudd til utviklingsprosjekter. MiS søkte og fikk penger til et nytt samhandlingsprosjekt mellom skole, kulturskole og kulturliv; Skolen som kulturarena. Dette ble veien tilbake til arbeidet for et helhetlig musikkliv: Opplevelse, læring og aktivitet og samarbeid mellom grunnskole, kulturskole og frivillig musikkliv. 

    Med samhandling dukker også behovet for gode strukturer og rammer for organisering opp, og Skolens kulturforum så dagens lys. Ideen var å samle ulike lokale kulturtilbydere for barn og unge i en styringsgruppe som kunne iverksette gratis aktivitetstilbud i skolens lokaler på ettermiddagstid. I denne forbindelsen søkte Musikk i Skolen om å få dele ut Frifondmidler til barn og unges musikk og annen kulturaktivitet i deres fritid.

2001 - 2015

Kulturforum, fritidsgrupper og Frifondmidler til mange tusen barn og unge over hele landet

I perioden 2001 til 2015 delte Musikk i Skolen ut mange millioner kroner til musikk og annen kunstnerisk aktivitet for tusenvis av barn og unge over hele landet. Med dette fikk også de som ikke hadde mulighet for å gå på kulturskole, gratis tilbud om å få lære å spille, synge, danse, tegne, male, lage film eller delta i dramagrupper.

  • I årene 2001 - 2015 ble det opprettet og drevet over 1200 fritidsaktivitetsgrupper (musikk, dans, teater, kunst, film …) for mange tusen barn over hele landet. I tillegg ble det startet ca. 160 kulturfora  som organiserte og samordnet aktivitetene og ivaretok og sikret at utdelte midler gikk til det som trengtes av lærere, instrumenter og utstyr. Samarbeidet med skolene sikret tilgang til øverom og rom til oppbevaring og lagring av utstyr. Frifondmidlene bidro til at all aktivitet var gratis for barna, og ble gjennomført i nære og kjente omgivelser. På denne måten fikk også de som ikke hadde mulighet for å gå på kulturskole, mulighet for å få lære å spille, synge, danse, tegne, male, lage film eller delta i dramagrupper. Aktivitetstilbudet ble bl.a. styrt av hva lokalmiljøet hadde av lærerkrefter, som så ble lønnet av frifondmidler.

    Det at frifondsgrupper (fritidsaktivitet) var lagt til skolene rundt om i landet ble til slutt en akilleshæl for MiS og ordningen. Samtiden var ikke klar for organisert samhandling mellom skoler og gratis, frivillig kulturaktivitet. Dette førte til at over 700 aktivitetsgrupper og faste, gratis kulturaktiviteter for mange tusen barn over hele landet ble borte . Over 100 kulturfora ble også lagt ned, og lokalsamfunnet mistet med dette et unikt, verdifullt samarbeidsorgan. På det meste administrerte og delte organisasjonen ut aktivitetstilskudd og prosjektmidler for 9,6  millioner kroner.

    Les mer om bakgrunnen for kulturformmodellen, og hvordan denne også kan danne grunnlag for organisering og drift av kommunens kulturaktører  i Kommunens kulturforum

    Se den reviderte  Fritidserklæringen  2022 som Regjeringen, KS og frivilligheten signerte 11.8.22 og som bygger på FNs konvensjon om barnets rettigheter. 

    Les mer om hvordan Musikk i Skolens tildeling av frifondmidler også var knyttet til skolen som kulturarena

2007

Skolen som kulturarena - SKA

— Et kulturelt utviklingsprosjekt for skoler og oppvekstmiljøer

Kunnskapsløftet (KL06) beskriver skolens ansvar som en aktiv part i det lokale kulturliv, og i strategiplanen Skapende læring forutsetter flere av tiltakene lokalt samarbeid. Prosjektet Skolen som kulturarena (SKA) retter fokus på utfordringer og bidrar til finansiering av nye aktivitetstilbud og til bedre samhandling mellom eksisterende tilbud.

  • Begreper som heldagsskolen,kulturpedagogisk ressurssenter og helhetlig kulturelt oppvekstmiljø kan være krevende å realisere. SKA-kurset presenterte gode eksempler, noen faglige tilnærminger samt finansieringsmuligheter for lokalmiljøer som vil styrke kulturfeltet. Målgrupper for kurset er ledelsen ved skolen, kulturskolen og kommunens kulturseksjon.

    Skolen som kulturarena (SKA) - Et kulturelt utviklingsprosjekt for skoler og oppvekstmiljøer.

    Musikk i Skolen, Skolen som kulturarena og Frifond

    Skolen som kulturarena - Brosjyre

    ”Barnehagen og skolen skal utvikles som kulturarenaer og møteplasser for produksjon og formidling av lokale kunst- og kulturuttrykk og fritidsaktiviteter knyttet til slike uttrykk.” (fra tiltak 3 i strategiplanen ”Skapende læring”.)

2008 -

Skapende læring

— strategiplan for kunst og kultur i opplæringen

I 2006 ble overordnet del i Kunnskapsløftet 2020 erstattet med Prinsipper for opplæringen. Her ble det slått fast at:

«For å utvikle kulturell kompetanse for deltakelse i et flerkulturelt samfunn, skal opplæringen legge til rette for at elevene får kunnskaper om ulike kulturer og erfaring med et bredt spekter av kulturelle uttrykksformer.»

  • Strategiplanens overordnede mål var: ‘... å utvikle kunst- og kulturfaglig, estetisk og skapende kompetanse hos barn, elever og ansatte i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning’. 

    I kjølvannet av strategiplanen tok MiS, sammen med MFO (Musikernes fellesorganisasjon) og FKS (Fellesrådet for kunstfagene i skolen) initiativ til konferansen ”Skapende læring” som en årlig plattform med fokus på betydningen av kunst- og kulturfag, kulturskolen som ressurssenter, Den kulturelle skolesekken i kommunen og skolen som kulturarena. 

    Den gang, som nå, så kommer de estetiske fagene i andre rekke i dagens skoledebatter, og vi jobber fortsatt med å bygge argumentasjon og kompetanse for at estetiske fag og kulturelle aktiviteter skal få gjennomslag i den offentlige debatten.

    Strategiplanens fem satsingsområder er like aktuelle i dag som i 2007:

    1. Utvikle og styrke kunstfaglig kompetanse og kulturtilbudet i opplæringen i barnehage og grunnopplæring

    2. Styrke formidlingskompetansen i kunst- og kulturfag i opplæringen

    3. Utvikle varierte undervisningsformer og gode pedagogiske verktøy

    4. Stimulere og dokumentere kunst- og kulturfaglig opplæring og utdanning

    5. Gjøre sentrale deler av landets kulturarv og kulturelle uttrykk fra det flerkulturelle samfunnet tilgjengelig

    Skapende læring-konferansen 2008 ble arrangert i Oslo konferansesenter 31.3. - 1.4. 2008 og hadde undertittel: Perspektiver, inspirasjon og faglige dypdykk.

    Nyhetsbrev med program

    Skapende læring - kunstpedagogisk konferanse 2009, med undertittel Helhetlig kulturelt oppvekstmiljø - Oppvekstmiljøene og det kunstneriske og kunstpedagogiske arbeidet, ble arrangert i Asker kulturhus 30. - 31.03 2009

    Program Skapende læring 2009

    Skapende læring konferanse 2010 - Formidling, utøvelse og kreativitet ble arrangert i Den Norske Opera 30. - 31.03 2010

    Skapende læring - Pressemelding

    Skapende læring 2010 - Program

    Skapende læring - Artikkel

    Den siste Skapende læring-konferansen ble avrundet med en felles uttalelse fra alle de medvirkende organisasjonene:

    1. Vi vil at barn og unge skal møte en helhetlig skoledag og et oppvekstmiljø med et mangfold av kulturaktiviteter.

    2. Vi vil at estetisk kompetanse skal defineres som basiskompetanse.

    3.  Vi vil at barn og unge skal få oppleve ulike kunstarter som grunnlag for egen dannelse.

    4. Vi vil at skolen skal gi større rom for elevenes skaperkraft.

    Andre kulturorganisasjoner som stilte seg bak og bidro til konferansene:

    Dans i Skolen, Drama i Skolen, Estetisk nettverk, Interimsstyre for etablering av nasjonalt, MDD-forum, Kunst i skolen, Kunst og design i skolen, Norsk kulturskoleråd, Landslaget for medieundervisning, Landslaget for norskundervisning, Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, Nordisk Union för Musikutbildare (NUMU), Norsk fortellerforum, Norsk musikkpedagogisk union (NMU), Norges musikkhøgskole, Musikk og ungdom, Rikskonsertene, Syng for livet.

2008

Sangboka Sang i Norge

— en av årets største utgivelser

Med et førsteopplag på 80.000 inneholder boken cirka 520 ulike sanger med tekst, noter og besifring. Sangene er inndelt i kapitler som livets merkedager, fred, frihet og religion, planter, dyr, natur og miljø, omsorg og fellesskap, kjærlighet og livsvisdom.

  • Sang i Norge - et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Vestfold, Musikk i Skolen, Rikskonsertene og Norsk Noteservice

    Hovedmotivasjonen for utgivelsen var å skape et felles repertoar og gjenopplive allsangen i skolene. Sang i Norge er en ikke-kommersiell sangbok for barn, unge og voksne, og alle norske barneskoler fikk tilsendt ett gratis sett av utgivelsen høsten 2008. Sangboken henvender seg til dagens flerkulturelle, norske samfunn. I tillegg til norske sanger og et eget kapittel for samiske sanger, inneholder boken sanger fra Norges naboland og sanger fra 44 andre land, som Cuba, Brasil, Egypt, India, Pakistan samt Vietnam.

    Både norske og fremmedkulturelle folkesanger er viktige elementer i Sang i Norge. Med tanke på innøving og akkompagnement ble det, i tillegg til tekstene, utarbeidet tilhørende lydfiler til bokens nettside. Denne ble dessverre nedlagt pga manglende ressurser. 

    Bokas redaksjonsråd besto av Nils Abrahamsen, Gry Bråtømyr, Guro von Germeten, Signe Kalsnes, Lars Klevstrand, Harald Myklebust, Eli Storbekken, Vegar Storsve og Tove Karoline Knutsen, og arbeidet ble ledet av prosjektleder Arve Amsrud og forlagsredaktør Tormod Bjørnstad.

    Sang i Norge ble utgitt med økonomisk støtte fra Sparebankstiftelsen DnB Nors Fond, Anders Jahres Humanitære Stiftelse, og Kunnskapsdepartementet, og bidrag fra Norsk forening for komponister og tekstforfattere (NOPA) og Rådet for folkemusikk og folkedans.

2010

Klar for klassisk?

Hvor blir det av den klassiske musikken i barn og unges hverdag?
Våren 2010 tok MiS et initiativ for å få et bilde av situasjonen, hva ulike aktuelle aktører tenkte om denne og om det var interesse og vilje til eventuell handling.

Det fantes positive tiltak for barn og unge, men disse ble i liten grad synliggjort og det var lite samarbeid aktørene imellom. Vår tanke var å kartlegge feltet i inn- og utland, og bidra til at flere kunne få nytte av hverandres arbeid.

  • Bakgrunn

    Musikk i Skolen tok våren 2010 et initiativ til et såkalt krafttak for klassisk musikk. Vi inviterte representanter fra orkestrene, NRK, Rikskonsertene, utdanningsinstitusjoner, Lytterforeningen for klassisk musikk, Norsk publikumsutvikling  og andre som aktivt arbeider med tilrettelegging og formidling av klassisk musikk for barn og unge. 

    Utgangspunktet var det faktum at barn og unge møter klassisk musikk i stadig mindre grad i sin hverdag, i musikkundervisningen i skolen som i samfunnet ellers. Dette gjelder først og fremst lyttingen. En del elever møter den klassiske musikken, for eksempel i undervisning i kulturskolen. Men dette gjelder bare en del av elevmassen, og i mange kulturskoler har heller ikke den klassiske musikken den sterke posisjonen den hadde for noen år siden. Mange foreldre og lærere har ikke noe forhold til klassisk musikk, noe som gjør at barna hverken møter denne på skolen eller hjemme. 

    Tilnærmingsmåter og læremateriell er av varierende kvalitet og til dels foreldet, og det er svært begrenset hva som presenteres av det klassiske repertoaret. Mange instrumenter er primært knyttet til denne musikken, og mer kunnskap om denne kan gi større bredde i musikkutvalg for barn som musiserer. Den klassiske musikken er også en viktig del av vår kulturarv og representerer sentrale verdier i vårt samfunn og vår historie. Det forplikter.

    Handling

    Med bakgrunn i dette inviterte Musikk i Skolen, våren 2010, en rekke aktører innenfor et bredt fagmiljø, til et møte i Oslo. Ideen var i første omgang å få et innblikk i hva som gjøres på forskjellige fronter, hvordan de ulike aktørene vurderer situasjonen og hva som eventuelt bør gjøres. Det ble et vellykket møte med gode innspill og tanker om hvordan initiativet kunne utvikles videre. Fem ansatte fra Musikk i Skolen var i Bergen noen dager under Festspillene i mai hvor vi også arrangerte et tilsvarende møte med aktører i Bergen. Alle involverte ga klart uttrykk for at initiativet var svært velkomment og nødvendig. 

    Hvordan?

    Det fantes en del positive tiltak for barn og unge både rundt i orkestrene og ellers, men det manglet synliggjøring og ingen tar ansvar for den verdifulle erfaringsdelingen. Dette var noe Mis ønsket å bidra med. Vi ønsket å være en samlende og koordinerende faktor som henter fram og sprer informasjon om hva som gjøres i inn- og utland. Planen var å opprette et nettsted, en ressursbase for foreldre, lærere og andre som søker informasjon om hva som skjer på feltet. Mange orkestre utenlands, blant annet i England og Tyskland, hadde allerede  kommet mye lenger enn de norske i å utvikle konsepter der barna kunne være aktive og deltakende i lyttesituasjonen. 

    Likevel: Dette ville ikke være nok. Fokuset må rettes direkte mot skolen der alle barna er. En viktig grunnpilar i prosjektet var derfor å utvikle læremidler og kompetansehevingstiltak rettet mot skolene. Musikk i Skolen kunne bidra med utvikling av undervisningsopplegg basert på forskjellige klassiske verker, som skulle kunne tas i bruk av enhver lærer. Dette i tillegg til undervisningsopplegg knyttet til instrumentpresentasjoner, komponistportretter, presentasjon av stilepoker og aktuelle prosjekter. Planen var også å jobbe for å øke tilgjengeligheten av noter og arrangementer og involvere barn og unge i alle sider av prosjektet, også som ambassadører. 

    Hvorfor Musikk i Skolen?

    Musikk i Skolen har førstehåndskunnskap til barn og deres skolehverdag. En viktig del av prosjektet er å utvikle undervisningsopplegg og kompetansehevende tiltak rettet mot skoleverket. I tillegg til at Musikk i Skolen har enestående kompetanse for dette, har flere av de involverte medarbeiderne solid bakgrunn i, kunnskap om og engasjement for klassisk musikk. Kombinasjonen er god, og vil også være viktig i samarbeid med samarbeidspartnerne våre. Selv om det gjøres mye vellykket arbeid med barn og klassisk musikk, viser det seg likevel ofte at de som produserer bommer litt på formen i forhold til målgruppa. Vi mener å ha mye kunnskap å bidra med her.

2012 -

Barnas klimakonferanse

Kjersti Østnes Eggum skrev denne musikalen med utgangspunkt i barn og unges læring gjennom utøvelse og opplevelse sammen med andre. Gjennom musikalen og arbeidet med tilhørende læremiddelpakke, skapes en naturlig, tverrfaglig møteplass for naturfag, norsk, regning, samfunnsfag, kroppsøving, musikk og kunst og håndverk.

  • Musikk i Skolens storsatsing på musikk, dans, drama og miljø, gikk sin seiersgang på en rekke barne- og ungdomsskoler rundt om i landet: Homborsund (Grimstad), Åndalsnes (Møre og Romsdal), Ås (Akershus) og Oslo (gjennom DKS), i tillegg til oppsetninger med Frogner, Åsen og Rasta skoler på Lørenskog hus, og kulturskolene på Romerike.

    Kjersti Østnes Eggum og danseinstruktør Marikken Heitkøtter Bratlie kunne tilby hjelp med større eller mindre oppsetninger og ulike rammer for prosjektet:

    • En eller flere klasser fra samme skole kunne sette opp hele, eller deler av manuset. Man kunne for eksempel velge ut de energikildene man ønsker å ha fokus på, og jobbe med disse i flere fag. 

    • Flere skoler kunne sette opp musikalen sammen - fordeler oppgavene mellom seg - og samles til fellesøvelser og fremføring. Dette kunne for eksempel være 7.trinnselever som skulle begynne på samme ungdomsskole, i nye klasser på 8.trinn

    • Flere skoler kunne sette opp musikalen utenfor skolen, for eksempel i et kraftverk, for ytterligere å utvide læringsaspektet.

    Tenke globalt – handle lokalt

    Fremtiden ligger i barn og unges hender. De må finne løsninger på miljøutfordringer vi i dag ikke kjenner omfanget av. Dette opplever mange som så stort og uoversiktlig at de ikke klarer å se sin egen rolle i bildet. Hva kan jeg gjøre?

    Musikalen tar opp reelle problemstillinger innen miljø- og klimaområdene og peker på en del tiltak alle kan gjøre. Målet er å vise at vi har mange virkemidler lokalt, og at hver og en av oss har ansvar for egne handlinger.

    Arbeide med sang, dans, dramatiseringer og gode opplevelser skaper positive relasjoner mellom elevene og styrker evnen til samarbeid. Gjennom mestringen og følelsen av å bli tatt på alvor, oppnår elevene gode resultater.

    «Vi formes av våre opplevelser – de sitter i oss på en slik måte at vi ønsker å formidle tilsvarende til våre egne barn. De bidrar til at vi blir aktive bidragsytere i et levende lokalmiljø, gir oss et repertoar i sosiale sammenhenger, en innsikt i det samfunnet vi er en del av og de blir stående i en personlig bank der rentene kan tas ut i livets oppturer og nedturer» (Magnar Osland 2010).


    Læremiddelpakke knyttet til kompetansemålene etter 7.trinn KL (06)

    Oppgavene i læremiddelpakken er ment som for- eller etterarbeid i ulike fag, og har som formål å gjøre elevene tryggere i situasjoner der de skal yte og gi av seg selv. Dette gjelder både innen dramatisering, sang, fremføring av innøvd tekst, egenprodusert tekst og dans. I fagdelen kan man arbeide mer systematisk med lærestoffet og oppgavene innen klima- og energispørsmål i ulike fag.

    Oppgavene har i stor grad sammenheng med manuset i barnas klimakonferanse, men kan overføres til andre emner eller temaer.

    Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Sparebankstiftelsen - DnB Nor, og i samarbeid med Naturfagsenteret og Akershus Energi

    Copyright © Musikk i Skolen, 2012, Utgitt av Musikk i Skolen, ISBN 978-82-91007-28-1

    Først ut var Homborsund skole utenfor Grimstad, dernest Åndalsnes og så Ås ungdomsskole. Etter dette ble musikalen gjennomført som del av DKS (Den kulturelle skolesekken) i Oslo: Jeriko, Smestad og Møllergata. 

    I tillegg til dette har den vært fremført med Frogner skole, Åsen skole og Rasta skole på Lørenskog hus, og kulturskolene på Romerike 

    På Lillestrøm kultursenter ble fire av låtene arrangert for korps, og korps, band og 200 dansere/sangere/dansere fra alle kulturskolene deltok.

2012 -

Syngende skole

- et kompetanse- og skoleutviklingstiltak for grunnskolen

Syngende skole ble etablert i 2012 og er en del av Krafttak for sang. Tiltaket er utviklet og driftes av Musikk i Skolen, og initiativet kom av inspirasjon fra den britiske sangsatsingen SingUp som ble etablert i England i 2007.

🗗 Syngende skole - etablering og utvikling

🗗 Hva skjedde egentlig med sangen på skolen?

2015 -

Musikklærernes dag

Musikk i Skolen tok første gang initiativ til Musikklærernes dag i 2015, med mål om at dette skulle bli en sentral faglig møteplass for musikklærere fra hele landet. Den har vekselvis vært gjennomført i Oslo, Bergen og Trondheim, og under Koronapandemien som et digitalt arrangement. Arrangementet har gått over en eller to dager.

Vårt ønske er å gi inspirerende, musikkfaglig påfyll gjennom kunnskapsrike foredragsholdere, praktiske verksteder, diskusjoner og erfaringsdeling, og ikke minst å gi mulighet for å knytte nye bekjentskaper og bygge sterke faglige nettverk. Dagene skal også inneholde kunstneriske opplevelser og mulighet til sosialt samvær.

2015 Frelsesarmeen - Storsalen - Oslo

4. september 2015 møttes over 100 musikklærere for aller første gang, til Musikklærernes dag i Oslo. Arrangementet var fullbooket, og det krydde av entusiastiske musikklærere som var glade for å møte likesinnede, og få en hel dag med fokus på musikkfaget og praktiske opplegg til egen undervisning. Dagen ble arrangert av Musikk i Skolen i samarbeid med Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen.

Evalueringen i etterkant av dagen ga tydelig tilbakemelding om at dette måtte gjentas, og MiS videreførte arrangementet over samme mal, flere av de påfølgende årene:

2015 Frelsesarmeen - Storsalen - Oslo

🗗 Program MLD 2015

2016 - Voksenåsen kultur- og konferansehotell - Oslo

🗗 Program MLD 2016

2018 - Thon Hotel Storo - Oslo

🗗 Program MLD 2018

2026 - Seilet - Huset for kunst og kultur i skolen

🗗 Program MLD 2026

2019 - Clarion hotel Admiral - Bergen

🗗 Program MLD 2019

2020 - Digital konferanse (covid)

🗗 Program MLD 2018

2017 - Scandic Hell - Trondheim

🗗 Program MLD 2017

🗗 Video MLD 2017

2022 - Thon hotel Linne - Oslo - Endelig sammen igjen!

🗗 Om MLD 2022

🗗 Program MLD 2018

2016 -

Skolenes sangdag

Skolenes sangdag er en nasjonal sangfest for skoleelever over hele landet! I Oslo Konserthus spilles det opp til et kor av barnestemmer, og hundrevis av skoler over hele landet synger med til opptaket. Oslo-filharmonien og forsangere fremfører utplukkede sanger i flotte, nyskrevne arrangementer for vokal og orkester. I tillegg spiller orkesteret kjente orkesterverk fra det klassiske skattekammeret.

  • Skolenes sangdag har siden den spede begynnelsen i 2016 vokst seg til å bli et stort arrangement. Siden 2018 har Oslofilharmonien vært medarrangør, noe som har ført til et arrangement med høyt musikalsk nivå og krav om et moderne og profesjonelt produksjonsapparat.

    Lenke til Digital brosjyre om Skolenes sangdag

    2016 - Første Skolenes sangdag

    Skolenes sangdag gikk av stabelen for første gang fredag 29. april 2016. Skolene fikk tilgang til noter, instruksjonsvideoer og spotifylenker til de utvalgte sangene til arrangementet, og sto helt fritt til å markere dagen slik de selv ville. De ble oppfordret til å laste opp videoer med sine bidrag til sangdagen på Skolenes sangdag-kanalen på YouTube. Kine Kvalstad og Geir Bratland skrev låta “Større enn størst” som årets Skolenes sangdag-låt.

    2017 - Sangfest i gymsalen

    Skolenes sangdag 2017 gikk av stabelen fredag 5. mai, og skoleelever over hele landet opptrådte i gymsaler, klasserom og utendørs. Det ble arrangert en allsangskonsert med gruppen Lyriaka på Voksen skole i Oslo. Alle elevene ble samlet til sangfest i gymsalen. De hadde øvd inn sangene trinnvis, og sang disse for resten av skolen med stor innlevelse og kreative bevegelser. Opptaket ble lagt ut til inspirasjon for andre skoler, og repertoar ble delt slik at skolene selv kunne lage egne, lokale arrangementer.

    2018 - Allsangfest med Oslo-filharmonien i Oslo konserthus

    Dette året ble dagen for første gang arrangert i større skala. Fredag 4. mai 2018 kl. 12.00 spilte Oslo-Filharmonien og elever opp til direktesendt allsangfest i Oslo Konserthus. Dinaye opptrådte sammen med et scenekor bestående av ca. 40 barn fra et titall skoler i Oslo-området og ca. 1000 barn, i Oslo Konserthus. Samtidig stod tusenvis av barn og unge klare ved storskjermer landet rundt for å synge med under den direktesendte konserten i Oslo Konserthus. De hadde øvd inn dansebevegelsene og sangene som var bredt sammensatt av tradisjonelle folketoner og viser, til nyere låter og hits.

    Skolenes sangdag 2019

    Skolenes sangdag 2019 ble arrangert onsdag 12. juni klokken 12.00. Skolenes sangdag-låta - Plass til flere - ble bestilt fra Melinda Elisenberg Løver og Ragnhild Hjertaas Lia. Låta ble innspilt med gruppa SEVEN, Linus Anderson, og gruppa 4everU som vant MGPjr i 2018. Dette er unge, men erfarne artister som også sto på scenen i konserthuset sammen med programleder Håvard Paulsen kjent fra NRK Super. Med et repertoar som omhandlet miljø og bærekraft, ønsket vi å bidra aktivt til miljøhovedstadsåret.

    2020 - Norges største virtuelle skolekor!

    COVID-19 gjorde at vi måtte avlyse Skolenes sangdag 2020. I stedet ble alle skoleelever invitert til å delta på Skolenes sangdags alternative markering med låta Syng ut! - spesialskrevet av John Vinge til Skolenes sangdag 2020. Det virtuelle koret ble satt sammen av innsendte videoer fra elever som sang og danset årets sangdagslåt. Det ble så laget en musikkvideo som ble presentert tirsdag 19. mai kl. 11.00. Etter premieren på musikkvideoen ble alle elever invitert til en sangstund der de fikk synge og danse noen utvalgte sanger.

    2021 - Tilbake i stor-format

    Siden 2021 har Skolenes sangdag funnet sin suksessoppskrift, og har gått av stabelen i Oslo konserthus hver vår. Oslo-filharmonien har spilt opp til storslagen konsert sammen med dyktige forsangere. Profesjonelle konferansierer har loset publikum og deltakere gjennom konserten, og ulike aktører har gjestet scenen og bidratt med ulike kunstneriske innslag. I salen og på skoler rundt om i hele landet har tusenvis av skoleelever sunget og danset sammen i Norges største allsangkor.

    I 2026 feirer Skolenes sangdag 10-årsjubileum med nok en fantastisk konsert i Oslo konserthus.

    Les mer om Skolenes sangdags historie her: https://www.musikkiskolen.no/ssd-arkiv

2023 -

Skolene deler

- Vi lærer av hverandre

Musikk i Skolen ønsker å bidra til at gode ideer, aktiviteter og prosjekter i større grad deles mellom skolene, og har derfor tatt initiativ til dette i et digitalt rom her hos oss. 

Skolene oppfordres til å dele alt fra enkle tips til å fortelle mer om rammer og innhold i musikkfaget på egen skole, og hvordan musikk bidrar til gode opplevelser, samhold og en god skolehverdag for alle. Det store ligger ofte i det lille - noe som viser seg å fungere godt år etter år, og som elevene ser fram til med glede.

  • Læreplaner, lokale rammer og forutsetninger og ressursene man har tilgjengelig gjør at musikkfaget blir ivaretatt på ulike måter. På noen skoler har sang og musikk en naturlig plass i skolehverdagen året igjennom, mens på andre skoler drives faget mer avgrenset til musikktimene. Uansett; det kan alltid være interessant å se hvordan andre driver, og få ny inspirasjon til egen undervisning.

    Presentasjonene viser:

    • Litt om skolen

    • Rammer for musikkfaget (rom, utstyr, organisering, gruppedeling, faget fordelt på årstrinn)

    • Musikkens plass på skolen (i fellessamlinger, i kollegiet, tverrfaglig, i andre fag)

    • Tradisjoner, prosjekter, musikkaktiviteter eller annet som dere er fornøyde med, og som mange (elever, ansatte, foresatte, andre i lokalmiljøet) setter pris på.

    • Erfaringer, tanker, ønsker og/eller planer for veien videre.

    🗗Mer om Skolene deler >

2024 -

Skoleutvikling, skoleledere og rammer for musikkfaget

Skoleledere er helt avgjørende for hvordan musikkfaget blir ivaretatt på skolene. Hva trengs egentlig for å sikre gode rammer for musikkfaget? 

Vi viser hvordan skoler av ulik størrelse og med varierende tilgang til ressurser løser utfordringene, og hvordan samarbeid med aktuelle aktører bidrar til styrking av musikkundervisningen. Vi viser også hvordan ulike skoler ivaretar musikkfaget på egen skole, og hva som fungerer godt hos dem under Skolene deler

  • Musikkfaget er inndelt i: 

    Læringsverktøy - Skoleutvikling - Forskning og rammer for faget. 

    Musikk i Skolens læringsverktøy gjør lærerhverdagen enklere og musikktimene morsommere. Vi bidrar til skoleutvikling gjennom kunnskaps- og erfaringsdeling, og med å dele relevant forskning og informasjon.

    Under skoleutvikling har vi valgt følgende ressursområder:

    Erkjennelsen av at Skoleledere er helt avgjørende for hvordan musikkfaget blir ivaretatt på skolene, er bakgrunnen for disse har fått eget et ressursområde med underpunktene:

    Planlegging, kompetanse og organisering - Læringsverktøy, rom og utstyr - Skolen og gode samarbeidspartnere.

2025 -

Skolenes musikkpris

- en nasjonal pris for å hedre skoler som setter musikk i sentrum

Med Skolenes musikkpris løfter vi fram og honorerer skoler som prioriterer musikk som en integrert del av skolehverdagen, i tillegg til å ivareta musikkfaget på en god måte. Vi ønsker med dette å bidra til en mer variert undervisning, og at alle elever får oppleve tilhørighet, samhold, glede og mestring gjennom sang og musikk.

  • Musikklærerprisen ble opprettet i forbindelse med Musikk i Skolens 60-årsjubileum skoleåret 2016/17.  Som et ledd i vårt arbeid med å styrke musikkfaget og øke fagets status, ville vi sette fokus på det gode arbeidet musikklærere over hele landet gjør, og motivere dem i deres yrkesrolle.

    I 2020 kom Covid, og Musikklærerprisen ble satt på pause og tatt opp til ny vurdering. I tillegg til at musikkfaget blir ivaretatt på en god måte, er vårt mål at skolene i større grad skal prioritere sang og musikk som en positiv del av skolehverdagen. 

    I 2022 kunne vi endelig invitere musikklærerne til samling igjen, og denne gangen satset vi stort og inviterte til to hele fagdager 25. og 26.mars i Oslo. 

    Musikklærerprisen gjenoppsto også, men nå som:

    Skolenes musikkpris - en nasjonal pris for å hedre skoler som setter musikk i sentrum

    Med Skolenes musikkpris løfter vi fram og honorerer skoler som prioriterer musikk som en integrert del av skolehverdagen, i tillegg til å ivareta musikkfaget på en god måte.

    Dersom sang og musikk er en naturlig del av skolens hverdag, med en plan som ivaretar musikkfaget i hht læreplanen, oppfordres skolene til å melde seg på i kampen om Skolenes musikkpris.

    Vi vil medvirke til at elevene ved får oppleve mer musikk i skolehverdagen og med dette bidra til:

    • at flere elever får oppleve glede og mestring gjennom sang og musikk

    • at sang og musikk blir integrert som en naturlig del av skoledagen - i flere fag

    • at musikklærerens arbeid blir verdsatt, og at det gis gode forutsetninger og rammevilkår for musikkundervisningen

    • å styrke undervisning, inkludering og læringsmiljø

    Prisen er blant annet kr 20.000 i tilskudd til materiell og utstyr og/eller kompetanseheving

    Med Skolenes musikkpris vil vi bidra til en mer variert undervisning, og til at alle elever får oppleve samhold, tilhørighet, glede og mestring gjennom sang og musikk. 

    Mer om Skolenes musikkpris

Musical Crash course

Musical Crash Course (MCC) er et praktisk eksempel på skoleprosjekter i regi av Musikk i Skolen. Målet var å hjelpe skoler med å sette opp en stor musikal, samtidig som prosjektet skulle styrke kompetansen hos både elever og lærere. Elevene fikk også innblikk i hvordan en profesjonell oppsetning blir til, og i tillegg skulle prosjektet synliggjøre skolens kunstneriske arbeid og betydningen av praktiske og estetiske fag.

🗗 Hvordan blir et musikkprosjekt vellykket? Brit Ågot Brøske Danielsen

  • Bakgrunn for prosjektet

    Bakgrunnen for Musical Crash Course var å etablere et helhetlig tverrfaglig prosjektkonsept til bruk i voksenopplæring, videregående skole og ungdomsskole. Et to ukers undervisningsopplegg fordelt på fem undervisningsgrupper skulle resultere i en fullverdig ”egenprodusert” scenisk produksjon. Høy intensitet og stor lærertetthet skulle sikre stor interesse for sceniske prosjekter og stor grad av kompetanseoverføring til den enkelte skole og elev. Skolen, elevene og lærerne skulle på bakgrunn av prosjektet kunne gjennomføre liknende produksjoner på egen hånd senere. Prosjektet var svært tverrfaglig, der de estetiske fagene og realfagene var likestilt.  

    Prosjektet var ikke tenkt å erstatte de vanlige undervisningstimene i de praktiske og estetiske fagene, men tiden brukt på prosjektet var forventet å komme i tillegg til normal undervisning. Musical Crash Course var basert på tanken om å skape en helhetsforståelse hos elevene på tvers av flere fag, og prosjektet ville utforske en ny måte å drive tverrfaglige prosjekter i skolen på, med utgangspunkt i musikk.

    Det ble gjennomført et par uavhengige pilotprosjekter i 2005, på Løkenåsen skole i Lørenskog høsten 2005, og på Kjellervolla skole i Skedsmo kommune. Deretter ble forestillingene stort sett gjennomført som prosjekter innenfor rammen for den lokale Den kulturelle skolesekken i den kommune der de ble gjennomført.

    Gjennomføring

    Kurset gikk over to uker med til sammen ti arbeidsdager. Prosjektet involverte et helt elevtrinn, samt alle lærerne som var knyttet opp mot trinnet. Fem kompetente instruktører med bakgrunn fra profesjonelle oppsetninger og med pedagogisk bakgrunn kom til skolen, etter planleggingsmøter mellom prosjektleder og skolen. Instruktørene hadde med seg et basismanus til en musikal med tematikk som ungdommene kjente seg igjen i, og som elevene ga sitt særpreg til gjennom prosjektet. Elevene valgte hvilken ”gren” av prosjektet de ville jobbe i. Hver gruppe hadde sin instruktør og lærer som veiledet elevene ut fra de tilpassede læremidlene. Hver gruppe arbeidet med sin del av produksjonen frem mot de siste dagene der alt ble sydd sammen frem mot premieren. 

    Faglige mål for prosjektet

    Hovedmålet med prosjektet var å sette opp og gjennomføre en redusert og lokalt tilpasset versjon av musikalen ”Grease” eller “Annie”. Enkelhet, organisering og praktisk gjennomføringsevne var stikkord for tiltaket. Prosjektet hadde en start og en intensjon, men hvor man havnet til slutt visste man aldri ved oppstart. Resultatet var avhengig av den enkelte skoles utgangspunkt, ambisjon, forankring og villighet til å tilføre prosjektet menneskelige og tidsressurser. Målet var at man skulle få til en så bra forestilling som mulig etter elevens og skolens forutsetninger. Elevene skulle få et innblikk i hvordan det er å jobbe med en profesjonell oppsetning. 

    Prosjektet omfattet alle ledd i en oppsetning, fra arrangør til skuespiller. På den måten inngikk både musikk, kunst og håndverk, digital læring (IKT), kroppsøving, norsk og matematikk i prosjektet. Alle elevene var ikke innom alt, men alle ville jobbe med sin del som til slutt ble satt sammen. 

    Miljøskapende prosjekt

    Et av delmålene for prosjektet var i tillegg å legge til rette for et enda bedre miljø blant elever og lærere på skolene der det ble satt opp. I ettertid har alle involvert konkludert med at dette i høy grad ble nådd. 

    - I ettertid var alle enige om at dette ga oss, som skole, som lærerteam og i forhold til elevene, fantastisk mye, sier Brit Århus. 

    - Vi så hverandre som kolleger i et nytt lys, elevene så oss fra andre sider og vi så ting hos dem som vi aldri hadde sett før. På to uker fikk mange av elevene en selvtillit som gir overføringsverdi til resten av livet. Det var to utrolig hektiske uker, men det skulle vise seg å bli et løft for hele skolen, så nå smiler vi resten av året, forteller Århus.

    Elevene, både de som stod på og bak scenen, omtalte også de sosiale effektene av prosjektet. Og for flere ga arbeidet med musikal mersmak. 

    En 15 år gammel gutt fra kulissegruppen uttalte i ettertid i sin prosjektrapport: ” Når de sang fikk jeg gåsehud. Det var bare såååå bra Vi skulle hatt mye mer av dette fremover og satt opp forestillinger for hele kommunen.”   

    Gjennomførte MCC-prosjekter 

    • Løkenåsen skole (Grease) nov 2005

    • Kjellervolla skola (Grease) feb 2006

    • Nes Skole (Grease mini) apr 2006

    • Bøler skole (Annie) nov 2006

    • Høyenhall skole (Grease) des 2006

    • Haugen skole (Grease) jan 2006

    • Kastellet skole (Annie) jan 2006

    • Korsvoll skole (Annie) feb 2006

    • Lofsrud skole (Grease) mar 2006

    • Møllergata skole (Annie) mar 2007

    • Bjøråsen skole (Grease) apr 2007

    • Bestum skole (Annie) apr 2007

    • Bjørnholt skole (Grease) jun 2007

    • Høyjord skole (Annie mini) sept 2007

Ressursportalen

I 2022 lanserte Musikk i Skolen sine nye nettsider med muligheten for  å presentere digitale ressurser på en mer brukervennlig måte. Ressurser fra Sangbanken, Syngende skole og Musikkpaletten ble samlet i Ressursportalen, med idéer og opplegg til musikkundervisningen og tverrfaglig bruk av musikk og sang i flere fag gjennom skolehverdagen.

  • Etter lanseringen har ressursportalen blitt utvidet med helt nye ressurssamlinger som f.eks. Oppvarmingshåndboka med leker og øvelser for stemme, kropp og sjel! Høsten 2026 kom siste tilskudd med prosjektet SkoleJam - en satsing på samspill med instruksjonsvideoer for ulike instrumenter.

    🗗 Les mer om Musikkpaletten

    🗗 Les mer og Sangbanken

Forlag og utgivelser

Musikk i Skolen har gjennom mange år utviklet materiell til bruk i undervisning og til fritidsaktiviteter for barn og unge. ​De aller fleste produktene selges og distribueres av Norsk noteservice og kan bestilles på Notebutikken.no

Kurs, konferanser og arrangementer i regi av Musikk i Skolen

Landslaget Musikk i skolen ble stiftet 5. februar 1956, med det formål: å støtte alle tiltak som tar sikte på å bedre musikkopplæringen innen alle skolearter.

En følge av dette er at  organisasjonen, helt fra oppstarten til i dag, har hatt og har, en omfattende arrangementskalender med kurs og fagsamlinger for lærere, skoleledere og andre i skjæringsfeltet barn, musikk, pedagogikk og kulturpolitikk.

  • Skolelandskap i stadig endring

    Musikkfagets timetall og status har endret seg markant som følge av samfunnsutviklingen og ulike politiske føringer og  rammer for undervisningen. Stadig mer utfordrende kommune- og skoleøkonomi er også en avgjørende faktor for ansettelse av musikklærere og om disse får delta ved kompetansehevende kurs og konferanser. LK06 med definerte 'grunnleggende ferdigheter’ (uten praktiske og estetiske ferdigheter) forsterket ytterligere nedgangen i etterspørselen etter kurs for musikklærere. Nå har synkende faglige skoleresultater over tid, mindre trivsel og økende skolevegring bidratt til større fokus på praktiske og estetiske fag, og de mulighetene som ligger her.

    Musikk i Skolen arrangerer fortsatt kurs, konferanser og arrangementer for lærere, skoleledere, kultur- og skolepolitikere og alle andre som er opptatt av barn, musikk, pedagogikk og politikk. Sangens og musikkens utøvende og praktiske karakter vil forhåpentligvis få større plass i fremtidens fellesskole, og gi flere barn og unge rom for mestring og trivsel i sin skolehverdag.

    Dagens muligheter for digitale samlinger bidrar på plussiden, men fagets utøvende og praktiske karakter med hovedvekt på egenutøving og samspill lider.  Vi håper dagens signaler om styrking av musikkfaget spesielt og de praktiske og estetiske fagene generelt, vil få gjennomslag og bidra til større mangfold og inkludering i skolen.

    Eksempler på fysiske kurs som MiS har arrangert gjennom de siste to tiårene:

    • Bandmetodikk

    • Chorissimo

    • En dag med Simon 

    • Enkelt samspill i klassen

    • Fengende dans

    • Folkemusikk og dans i skolen

    • Gutter danser

    • Hele Norge Synger

    • Helhet - Skole og kultur
      Henrik Wergeland - kurs tilknyttet utgivelser

    • Hjelp jeg er blitt musikklærer

    • Inspirasjon- og teambygging

    • Inspirasjonsseminar

    • Kreativ sang i alle fag

    • Kurs i Bucket Drumming

    • Kurs i trommespill

    • Lek med musikkteori på spilletimen

    • Levende Rytmikk

    • Læring gjennom opplevelse

    • Move it!

    • Musikk og litteratur

    • Musikk på timeplanen

    • Norsk + matte = gøy!

    • Opp-Tur

    • Proppen og Labbetruten. Kurs i tilknytning til utgivelse

    • Produksjon for scene

    • Regnbuekoret og Skattekisten - samarbeidsprosjekter til din kommune

    • Samspill i små og store ensembler

    • Sang i Norge - i din kommune?

    • Syng det! - kurs

    • Syngende skole-kurs

    • Tid for kroppslig læring

    • Ukulele-kurs

    • Utvikling av kroppsøving med musikk

    • Valgfaget Sal & scene

    Eksempler på Musikk i Skolens kurs, konferanser og arrangementer 2025/2026: 

    En mer praktisk skole - innledning og debatt, Leseopplæring med sang, Skolenes sangdag 2026, Sammen om elevene - Musikk og kunst mot frafall i skolen, Om å etablere lærernettverk i praktiske og estetiske fag, Musikklærernes dag - Lyden av læring, Lærerjam - et nasjonalt løft for samspill i skolen, Digital musikkskaping i klasserommet, Kultur- og skolekonferansen 2026 - Musikk og kunst i fremtidens skole.

Musikk i Skolen og fremtiden…